mandag 23. desember 2013

En mann ved navn Ove av Fredrik Backman

Dette er en av bøkene jeg har stått på vent på biblioteket i en og en halv evighet, for å få lese. Endelig var det min tur, og jeg hadde glemt både omtaler og handling og hvorfor jeg bestilte den, så forventningene var egentlig ikke særlig høye.

Forlaget røper dette om handlingen:
Ove er 59 år. Han kjører Saab. Til tross for at han ble sparket som styreleder i borettslaget for flere år siden (i det som Ove selv bare omtaler som «statskuppet»), klarer han ikke å la være å blande seg inn. Han sjekker at alt er på stell, og at ingen bryter reglene.
Men når de nyinnflyttede naboene i rekkehuset midt imot er så uheldige å ødelegge Oves postkasse, blir det opptakten til en humoristisk og hjertevarm historie om rufsete katter, uventet vennskap – og kunsten å rygge med tilhenger. Det som skjer, kommer til å forandre en mann og et borettslag for alltid.

En smakebit, når Ove ufrivillig har reddet en katt og må ta vare på den litt:
  - Men her i huset er det ikke bare å dille rundt som en annen konsulent og vente på at stekte småfugler skal komme flyende inn i munnen på en, tilføyer Ove og peker på katten med en kritisk pekefinger for at den ikke skal være i tvil om hvem han snakker til.
  - Jeg er ikke noe katterenoveringsfirma presiserer Ove overfor katten.
Katten svarer ikke.
Den eneste grunnen til at du er her, er at det ikke går an å snakke fornuft med det gravide kvinnemennesket der, sier Ove med et nikk gjennom stua og ut gjennom vinduet i retning Parvanehs hus.
  - Strømper på katter. Det kan ikke være naturlig. Katten selv, som nå også står og betrakter det nye antrekket sitt med nysgjerrighet, ser derimot plutselig umåtelig fornøyd ut med sitt eget utseende. Som om den har tenkt å ta et bilde av seg selv med mobilen og legge det ut på bloggen sin.

Humor i bøker er egentlig ikke min sterke side og jeg har også lite sans for sånn teit "snublehumor". Så at en bok som handler om en grumpy gammel mann som stadig misslykkes i å ta livet av seg, skal fenge, var heller liten. Men fenge gjør den. I begynnelsen ble jeg oppriktig overrasket over at jeg satt og lo, og når jeg kom inn i handlingen nikoste jeg meg med boken.
Ove er virkelig ikke et elskelig vesen, men måten konen hans elsket ham på, og hvordan naboene behandler ham, gir et perspektiv som gjør at en ser at han virkelig går an å bli glad i. Han er veldig sær og utrolig ensom mann, som strever med å passe inn i alle de små hendelsene, som tilsammen utgjør livet vårt.
Boken er enkelt skrevet, med kronologisk handling med tankesprang tilbake, sånn at personligheten hans får kjøtt på beina. Språket inneholder mange finurlige gullkorn, så jeg fniser gjenkjennende til mye. Jeg blir fort glad i Ove, og håper selvfølgelig at han ikke skal lykkes i sine forsett om å ta livet av seg.

Forlag: CappelenDamm
Utgitt: 2012/på norsk 2013
Sider: 336
Kilde: Lånt på biblioteket
Terningkast: 5

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar