torsdag 8. mars 2018

Arr av islandsle Audur Ava Olafsdottir

Jeg har tidligere lest og likt Stiklingen som kom ut i 2007, og som to år etter ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2018  greide Audur Ava Olafsdottir det kunststykke å bli nominert til denne gjeve prisen igjen, denne gangen for Arr.

Fra bakpå boken:
Jónas Ebeneser er en mann på snart 49, fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv. Imidlertid er han en "gjør-det-selv"-type, som gjerne fikser og reparerer ødelagte ting. Han har tre kvinner i livet sitt: moren, ekskona og datteren, alle med navnet Gudrún. 
Men Jónas har mistet livsgnisten, og reiser fra Island. I kofferten har han en drill og noen gamle dagbøker. Han kommer til et krigsherjet land, der han lar seg innlosjere på det nedslitte Hotel Silence. 
Han planlegger å bruke en uke på det dystre oppdraget han har gitt seg selv: selvmordet. Men de han møter i det nye landet, og møtet med hans yngre selv i dagbøkene, gir Jónas nye perspektiver på tilværelsen. Og på grunn av hotellets ustanselige behov for reparasjoner, blir det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet.

Arr, hud, tatoveringer og selvmord er gjennomgangstema i begynnelsen av boken. Jonas` mor er senil og bor på hjem, og skildringene av kommunikasjonen mellom mor og sønn, kaster meg tilbake til mine egne samtaler med en kjær farmor, som nå er borte.

Disse personlige koblingene er viktige når jeg leser, og akkurat denne så jeg ikke komme. Jonas har bestemt seg, han skal ta livet av seg. Han har begynt å rydde på loft og i kjeller, og grubler på hvordan han skal få lånt seg et jaktgevær av en kollega. Tid og sted er det verre med, for han vil ikke at datteren skal være den som finner ham.

Jeg pakker for et lik. Kofferten er nesten tom, det er hverken solkrem eller barbermaskin i den, ikke skjorter til skift, ikke sandaler, badetøy eller shorts, ikke kamera og ikke mobiltelefon. 
Det blir ikke mulig å få tak i meg.
  Så rydder jeg litt i leiligheten.

Det er litt av en avgjørelse han har tatt, når han kjøper seg en enveisbillett ut i "intet". Det viser seg derimot at det spirer og gror under alle ruinene, som løvetann biter de overlevende seg fast, og begynner å presse vekk død og fordervelse. Jònas blir revet med, og med drillen sin får han det travelt med å hjelpe til med småjobber.

Selvmordet blir etterhvert mer et symbol på tomhet og meningsløshet i livene til mange av oss, spesielt siden Jonas blir portrettert som en mann som ut i fra det ytre, burde finne mange gleder i livet.

Språket Audur Ava Olafsdottir bruker har mye dialog og er ispekket en god dose humor. Hun bruker referanser uten å gjøre dem overtydelig, noe jeg har stor sans for, og handling og plott er nøye tenkt ut og sydd sammen.
Arr er en handlingsdrevet roman, og det at han velger seg ut et krigsrammet land som holder på å bygges opp igjen, byr på mat til tanker og følelser. Leseren blir tatt med på en tur gjennom et ødelagt land, hvor umerkede graver, utbombede hus, mennesker som savner lemmer, landminer og hoteller uten turister, preger bildet.

Jeg vil ikke røpe hvordan det går med vår Jònas, men stiller meg bak avgjørelsen om at dette er en roman som kvalifiserer til prisen den er nominert til. De faktiske arrene som romanen starter med, blir etterhvert erstattet av metaforiske arr, arr på sjelen og på hele samfunn, både i krigsherjede land, og kanskje også hos oss som har det trygt og godt.

Siden forfatteren i merknader sist i boken, viser at hun er inspirert av dikteren Jònas Pòrbjarnarson, og har brukt hele åtte sitater fra ham, forsøkte jeg å finne ut mer om denne dikteren. Utrolig nok var det ikke mulig å finne noe på det store internettet, så jeg sitter her meget nysgjerrig tilbake. Noen som kan hjelpe?

Tillegg: Hjelp fra Lillevi på Bokelskere, ga litt mer informasjon om Porbjarnarson, den islandske forfatteren som døde i 2012.

Andre bloggere om boken: Artemisias verden og Beathes bokhjerte


Forlag: Pax
Utgitt: 2016/på norsk 2018
Sider: 208
Kilde: Leseeksemplar

4 kommentarer:

  1. Denne har jeg fått i hus, og mannen min kastet seg over den og likte den veldig godt. Så jeg får se til å lese den også, etterhvert

    SvarSlett
  2. Ja,sant denne var bra? Glad du likte den,Tine! :-) Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg ang denne dikteren hun er inspirert av, men jeg ville hørt med forlaget og kanskje de vet eller kan høre med forfatteren eller noe?

    SvarSlett
    Svar
    1. Som deg, elsker jeg bøker som får meg til å google og vil vite mer, og det er alltid gøy å finne ut av hva som har inspirert en forfatter til å skrive om et gitt tema. Jeg syntes at det var rart at et menneske som blir nevnt i etterordet ikke finnes (på sosiale medier...)

      Slett