tirsdag 13. mars 2018

De fire løgnerne av Ruth Ware

Det var vel i fjor på denne tid jeg hørte Kvinnen i lugar 10, en thriller jeg likte veldig godt, så det var med forventning jeg hektet på meg øretelefonene for å la meg skremme og grøsse av Ruth Ware igjen.

Forlaget om boken:
De lovet å være ærlige mot hverandre, men en av dem lyver.
Tekstmeldingen kommer midt på natten. Det er bare tre små ord: Jeg trenger deg.
Isa dropper alt, tar med seg sin lille datter og drar straks til Salten. Her gikk hun på kostskole sammen med sine tre beste venninner. Venninnene pleide å spille noe de kalte «lyvespillet». De konkurrerte om å fortelle usanne historier til skolekameratene, og hvis de ble trodd, fikk de poeng. Det var bare en regel: De skulle aldri lyve til hverandre.

Nå, sytten år med hemmeligheter senere, har det blitt funnet noe grusomt på stranden. Noe som får alle fire til å dra tilbake og konfrontere sin fortid. Det blir ingen hyggelig gjenforening, det er på tide å fortelle den sanne historien.

Spenningen ligger og dirrer under overflaten hele tiden, og en aner at ikke alt sies direkte, og at noe kommer til å skje. Vi blir kjent med Thea, Kate, Samira og Isa, fire minneverdige karakterer, som gir inntrykk hver på sin måte. Hvorfor Kate sendte tekstmeldingen og hvorfor de tre venninnene hiver seg rundt og reiser til henne, er det store spørsmålet som følger første del av handlingen.

Når vi tas med tilbake til firkløverets første møte, lærer vi om denne lyveleken, som faktisk er en sjarmerende hevn over alle som mobber førsteåringer på kostskolen. At leken kan ha godt galt, skjønner jeg når jeg hører boken, og venter i spenning på hvilke hemmeligheter jentene har.

Isa som er fortellerstemmen og jenta hvis øyne vi ser med, er en nybakt mamma som fremdeles ammer. Tror det er første gangen hovedpersonen i en thriller ammer, noe som var ganske morsomt. Det faktum at hun har en baby som er dønn avhengig av henne, gir flere ganger spenning til historien, og intet mindre enn tre ganger øker dramatikken kraftig når den lille er på avveie.

Dessverre greide ikke Ruth Ware å holde på interessen min gjennom den midterste delen av boken. Det ble mye repetisjon av ting som blir følt, tenkt og sagt, så thrilleraspektet jeg hadde håpet på uteble i store deler av boken. Bare mot slutten tok spenningen seg opp, før de mange mystiske hendelsene ble avklart, og mysteriet rundt Kates fars død får sin løsning.


Utgitt: 2018
Spilletid: 13:36
Kilde: Lytteeksemplar

2 kommentarer:

  1. Takk for en fint skrevet omtale :)

    Jeg liker å lese om bøker, det hjelper meg velge hva jeg selv skal lese neste gang.

    Det jeg lurte på er den midterste delen av boken - var den bare kjedelig eller hadde forfatteren noe viktig å si selv om det gjorde at boken mistet spenningen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det som skjedde midtveis var nok at det ble litt repetisjon og at handlingen skred litt sakte frem. Dette gjør jo ingenting når en hører på lydbok og samtidig går tur eller noe sånt :)

      Slett