mandag 30. januar 2017

Charlotte av David Foenkinos

Charlotte er en roman som skildrer kunstneren Charlotte Salomons så alt for korte liv. Historien er helt spesiell, fryktelig gripende på en øm måte, som satt meg som leser i en ettertenksom sinnstilstand.

Forlaget om boken:
I denne romanen beskriver David Foenkinos det vakre og tragiske livet til den tysk-jødiske kunstmaleren Charlotte Salomon. Charlotte vokser opp i Berlin i mellomkrigstiden. Med sitt spesielle kunstneriske talent blir hun 1936 den eneste jøden som får dispensasjon til å gå på Kunstakademiet. Samtidig møter hun sitt livs kjærlighet, den flyktige og ustadige Alfred. Forfølgelse og usikkerhet gjør at Charlotte blir tvunget til å forlate familien og Alfred og flykte til Frankrike. Det er her hun maler historien sin inn i et livsverk på mange hundre malerier, og det er gjennom kunsten hun finner styrke og trøst til å klare hverdagen.  

David Foenkinos ble for denne boka belønnet med Concourt de Lycéens-prisen og den prestisjetunge Renaudout-prisen. 


Romanen er inspirert av Charlotte Salomons liv, og forfatterens viktigste kilde har vært hennes selvbiografiske verk Liv? eller Teater?

Denne historien starter under første verdenskrig da far til Charlotte deltok i krigen, vi hører om slektens tragiske hang til selvmord, og om den unge jentas oppvekst sammen med en fraværende far og kunstnerstemoren Paula. De lever samtidig med Albert Einstein, Walter Benjamin og Albert Schweitzer, mennesker som også var å treffe i leiligheten i Wielandstrasse 15.

Når jeg skal tilbake til Berlin vil jeg oppsøke adressen og hedre Charlotte Salomon og de andre deporterte jødene ved å finne de forgylte plakettene i fortauet foran ytterdøren.

Utrolig nok blir hun tatt opp ved Kunstakademiet, som den eneste jøden, men nazistene har allerede satt sitt preg på undervisningen, og verre skal det bli.

Nazistene har bestemt at også penslene skal knebles. 
Det hender militsen dukker opp i vestibylen.
Der står de og trekker inn duften av dekadanse.
Moderne kunst må simpelthen utryddes. 
Hvordan våger man å male annet enn lyshårete bønder?

Utsnittet viser hvordan boken er skrevet. Aller først tenkte jeg på diktromanene til Ruth Lillegraven og syntes det var litt snodig, men etter forfatterens forklaring litt uti boken, føltes det helt naturlig. Han er fortellerstemmen i romanen, og i små bolker skildrer han sin egen fascinasjon for tysk språk, litteratur og historie. Han kom over Charlotte Salomon sitt verk ved en stor tilfeldighet, og sinnsbevegelsen gjorde ham først stum. Siden tok han notater i flere år, før han endelig fikk puste og innså at han var gravid med denne boken.

Handlingen tar oss videre fra Charlottes barndom. I 1933 var hun 16 år gammel, og livet hennes begynte å bli preget av Hitlers makt i politikken. Hennes far har vært i Sachenhausen, selv ble hun sendt til Gurs sammen med bestefaren. Til tross for at jødenes skjebne preger slutten på boken, og slutten på livet hennes, og enkelte skildringer er horrible, forblir dette en personlig historie.

David Foenkinos befester med denne romanen sin plass som en historieforteller det er verdt å låne øre til. Hans skildring av Charlotte Salomons liv er usentimental og fri for bitterhet, men istedet innsiktsfull og til de grader engasjerende. Levende tidsvitner fra andre verdenskrig, begynner det å minke på, derfor er delvis dokumenterte skildringer som denne gull verdt!

Utgitt: 20014/på norsk 2017
Sider: 229
Kilde: Leseeksemplar


Jeg har nettopp lest Selma Lønning Aarøs virkelighetsroman Hennes løgnaktige ytre, om en periode i kunstneren Anna Munchs liv. Deretter leste jeg Anna Munchs roman To mennesker, som Aarø har brukt som kilde, og som er Munchs egen skildring av de samme hendelsene i livet sitt.

Til sammenligning er romanen Charlotte er også bygget på kunstnerens eget verk Liv? eller Teater? som også var Foenkinos kilde i prosessen med å skrive denne romanen. Verket består av 769 individuelle arbeider, malt i de to årene hun gjemte seg for nazistene, i tillegg til masse tekst som hun skrev selv. Jeg skulle gjerne sett verket til Charlotte Salomon som ligger gjemt i Det jødiske museet i Amsterdam. (Mer om dette i bokens etterord)

Andre bloggere om boken: Rose-Marie

5 kommentarer:

  1. Denne MÅ jeg lese! Har lhørt om Charlotte Salomon, tror det var i forbindelse med Kathe Kollwitshmuseet i Berlin.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde du hørt om henne? da kommer du til å elske denne boken. Jeg fikk lyst å gå i hennes fotspor, og høre mer om hennes meget spesielle historie :)

      Slett
  2. Fin omtale som jeg håper frister flere til å lese boka! En sjelden liten perle av en bok!

    SvarSlett
  3. Fin omtale! Det var stas å treffe Foenkinos i går, du var savnet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha! Bra dere var mange som deltok og at dere hadde det staselig. Jeg hadde valgets kval, så med hodet fullt av vampyrisme (Tørst) ble det til at jeg landet på Vampyr, og Steffen Kverneland på KODE denne kvelden.

      Slett