 |
| Sondre i fin form |
Erfaringene våre fra fjorårets Gullfjellet Opp lå i bakhodet, så vi kledde oss i regntøy og Goretex.
Gullfjellet er Hordalands høyeste topp med sine 987 høydemeter. Turen opp tar meg to timer, Frode 1:06 og Torbjørn Ludvigsen som vant i år som i fjor, løp opp på ny personlig rekord 44:38.
Det er alltid gøy å være med på sånne arrangementer. 810 glade turfolk i varierende formkurve, som hiver seg ut i strabasene med iver og glede.
Tåken lå tett mot toppen, og det var vanskelig å ta bilder. Torbjørn tok Sondre og meg igjen lenge før vi nådde toppen, og fra da av ble det litt ekkelt å gå. En blir gående å se mer bak seg enn fremover, for å ikke gå i veien for de som har ambisjoner om ny pers. Jeg som i tillegg ville ta bilder av kjensfolk ble mer opptatt av det enn å legge i vei mot toppen.
Ca. 1,5 km fra toppen (da jeg sto og tok bilder i tåkeheimen) stakk Sondre avgårde.
Jeg knipset fra meg, og da Frode hadde passert droppet jeg toppen, og tuslet nedover mot Redningshytten.
Jeg fikk faktisk hele returen ned til hytten helt alene, uten at jeg så et eneste menneske. Artig å tenke på at det da var en skokk på toppen, som kom bak meg ned. Ved hytten ventet jeg på Frode og Sondre som kom småjoggende etter en stund.
Ved starten vant jeg premie på mitt startnummer, mens Frode og Sondre begge kunne kjøre hjem med en pokal, siden de har vært med de tre løpene: Fløyen Opp, Ulriken Opp og Gullfjellet Opp.
 |
| Frode på vei ut av skoddeheimen ca. 1,5 km fra toppen |
 |
| Stian hadde energi til å hilse på oss |
 |
| Bjarne kom inn på 1:01:46 |
 |
| Torbjørn Ludvigsen passerte oss først av alle og klarte å holde teten i mål |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar