søndag 6. april 2014

Om vi heftes underveis - om de norske krigsseilerne

Behandlingen de norske sjømennene som seilte ute under krigen fikk, er et skammens kapittel i norsk historie. Kristine Storli Henningsens bok gikk rett i hjertet på meg og mot slutten sprutet tårene.

Fra bakpå boken:
I 1939 ble tusenvis av norske sjøfolk del av en krig de ikke var trent for. Krigen på havet var nådeløs; mange opplevde dramatiske torpederinger og hver tiende mann døde. Da freden endelig kom til Norge, tok det lang tid før flere av sjømennene kunne vende hjem.  Et stort antall av dem var da traumatiserte og invalidiserte. Det fantes ikke noe hjelpeapparat som fulgte dem opp og deres innsats for fedrelandet ble ikke anerkjent.

Kristine Storli Henningsen har intervjuet gjenlevende krigsseilere og deres pårørende. Hvordan opplevde de årene til sjøs? Hvordan var det for familien å være alene i mange år, for så å få tilbake en far og ektemann fra krigen? 


Else Heimstad har hele sitt liv kjempet krigsseilernes sak og er fremdeles bestyrer av Konvoibyen.  Og Jenny Kristiansen ventet i mange år på en far som aldri kom hjem.

Uteseilerne under krigen var en gjeng med sjøfolk som ikke var rustet til og motivert for krig. De var helt vanlige menn som endte opp med å gjøre en heltemodig innsats. I første del av boken blir vi kjent med noen av disse sjøfolkene, med bakgrunnene deres og hendelsene under krigen.
Det var tøffe tider, mange ble torpedert og de heldigste tilbrakte tid i livbåter. Andre druknet, eller ble så forbrent at livet ikke var til å redde. Handelsskipene seilte i konvoier, hele tiden med overhengende fare for å bli torpedert av ubåter eller fly. De fraktet flybensin, sølv og kopper fra Chile til New York, høyeksplosiv TNT over Atlanteren til Lisboa, anleggsmaskiner og apekatter. Den norske tankflåten fraktet 40 % av oljen til Storbritannia i 1940 og gjorde en uvurderlig innsats på de alliertes side.

 - Det var ingen av avisene i Tromsø som nevnte oss med et ord. Vi kom hjem i stillhet og ble mottatt i stillhet. 

Andre del av boken handler om krigsseilerne når krigen er slutt og de kommer hjem til Norge. Feiringen av freden er slutt når disse kommer tilbake, ofte mange måneder etter krigen var slutt. Her blir de mottatt med et nærmest lunkent "hei, hvor har du vært mens vi har sloss for fedrelandet?" Krigsseilerne blir spredd oppover kysten og har ikke noe miljø rundt seg for å snakke ut om det de har opplevd. De blir sett på, nesten som unnasluntrere, og får ingen hjelp av staten. Ikke har de hjemstavnsrett eller krav på rasjoneringskort. De har vanskelig for å få jobb, for ryktet om at de er late alkiser og vanskelig å ha med å gjøre, slår rot blant folk.
Det er nå vi for alvor blir kjent med Else og Leif Heimstad og arbeidet de gjorde for å bedre krigsseilernes kår i etterkrigstiden. De ofret alt for disse menneskene. De tok dem inn i sitt hjem, selv om de selv hadde fire barn, og satt trangt i det. De begynte et registreringsarbeid for å finne alle krigsseilerne og jobbet iherdig for at de skulle få sin del av Nortrashipfondet, eller pensjon fra staten.

Mange av sjøens helter fra 2. verdenskrig ble aldri hedret. Familiene deres forble fattige og tildels uglesett. Det er en skam at modige, sterke landsmenn måtte lide så lenge før de som var igjen fikk den økonomiske kompensasjon de hadde krav på. Denne boken anbefaler jeg deg å lese, om du er interessert i tema eller ikke. Det er en sterk bok, hvor forfatterens brennende engasjement kommer klart frem.

Forlag: Cappelen Damm
Sider: 156
Utgitt: 2014
Kilde: Leseeksemplar
Les gjerne om tema i boken Skammens historie
Flere som har blogget om boken: Beathe, Ellikken, Rose-Marie

21 kommentarer:

  1. Vilka hemska öden! Låter som en riktigt bra bok.

    SvarSlett
  2. Måste vara en känslosam bok att läsa. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  3. Flott omtale av boken som gjorde et meget sterkt inntrykk på meg også. Ha en fin søndag i regnværet,Tine:-) og takk for link til meg.

    SvarSlett
  4. Dette virker som en veldig bra bok som nok vil gå sterkt innpå meg om jeg velger å lese. Bra omtale!

    SvarSlett
  5. Jag är fascinerad av böcker som behandlar dåtid. Låter intressant.

    SvarSlett
  6. Tack för denna viktiga smakebit! Detta är en bok jag skulle vilja läsa. Jag tror det är mycket viktigt med den här typen av böcker, inte minst för att förstå hur det har varit att leva förr.

    SvarSlett
  7. Dette ble ikke en smakebit, men en hel bokomtale Tine. Så bra! Må nok lese denne boka ved høve. Nå regner det ikke lenger, så det blir nok en tur ut snart. God søndag.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg pleier alltid å ha smakebit fra en bok jeg har lest og vil anbefale. Smakebiten er med, men jeg har kanskje ikke merket den godt nok :)

      Slett
  8. Tack för en intressant smakbit! Ha en trevlig söndag!

    SvarSlett
  9. Den här har jag inte hört talas om tidigare men låter både ruskig och bra :)

    SvarSlett
  10. Fin omtale av en ukjent bok for meg:) Ha en god dag videre:)

    SvarSlett
  11. Låter som en väldigt intressant bok! Tack för den beskrivningen!

    SvarSlett
  12. Min farfar var krigsseiler og ble torpedert to ganger under krigen. Det var mye mørkt i hans historie, som ikke jeg fikk med meg da de voksne snakket om det. Og farfar døde dessverre før jeg ble født. Med det som bakteppe kunne denne boken helt sikkert fortalt meg mye av det jeg lurer på. Ønsker deg en riktig fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har en farmor på 94 som forteller masse om krigen. Hennes bror giftet seg i det krigen brøt ut, og ble ute i 7 år. Torpedert to ganger var han ikke seg selv når han kom hjem etter krigen. For meg ble det veldig nær og tøff lesning.

      Slett
  13. Låter som en intressant bok om en viktig del i historien. Tack för smakbiten och ha en fortsatt trevlig söndag!

    SvarSlett
  14. Denne har jeg lagt merke til tidligere. Virker som en sterk bok. Ønsker deg en fin søndag

    SvarSlett
  15. Dette tror jeg er en sterk bok, og jeg tenker at den må jeg en gang mote meg opp til å lese! Takk for smakebit og sterk anbefaling! Du - du vet at det går an å bygge togbane uten barna ;) Jeg er litt den diktatoriske moren som ikke lar barna hjelpe til med byggingen, for da blir det aldri så fint som når jeg bygger alene, hehe ... God søndag :)

    SvarSlett
  16. Jeg ønsker også å lese denne etter nå flere (inkl din) begeistrete omtaler, samt at jeg selv hørte forfatteren snakke om boka i en annen sammenheng på et journalistkurs jeg var på i mars. Takk for anmeldelse og ha en flotters søndag.:)

    SvarSlett
  17. Jon Michelet gjør en fantastisk innsats med sine bøker. Andre som også gjør en innsats er de som støtter forsvarets veteransenter, Bæreia, ved Kongsvinger. Men ellers er det bedrøvelig. Synd dette er ting som kommer så sent. De fleste er borte nå.

    SvarSlett
  18. Låter jätteintressant tycker jag - ett ämne som jag inte kan så mycket om. Tack för smakebiten Tine, och ha en fin vecka!

    SvarSlett
  19. Verkar vara en intressant bok och viktig. Tack för tipset och smakbiten! :)

    SvarSlett