torsdag 23. april 2015

Mi briljante venninne av Elena Ferrante - bok 1 av 4

I løpet av de siste årene har jeg gått fra å misslike å lese nynorsk til å virkelig like det. Den eneste bitre pillen har vært bøker med handling på eksotiske steder som Frankrike eller Italia, som er oversatt til nynorsk, det har blitt feil i mine ører. Er handlingen lagt til "landet" har det vært naturlig, men er vi på urbane steder som Paris, eller i dette tilfellet Napoli, så har jeg slitt litt. Helt til nå, for i Mi briljante venninne funket det, og forhåpentligvis har jeg fått svelget min bitre pille.

Fra bakpå boken:
Mi briljante venninne er ein stor, filmatisk roman. Historia blir fortalt av Elena, som får vite at venninna gjennom eit langt liv, Lila, er sporlaust forsvunnen saman med alt ho eig: Ikkje eit hårstrå er tilbake, ikkje eit fotografi.

Mer av forlagets omtale kan du lese her, men pass opp for her røper de hvem Lila gifter seg med, og det er greit å ikke vite når du leser :)

Før du begynner å lese bør du også være obs på at dette er den første av i alt fire bøker i en serie om Napoli. Det er greit å vite at slutten ikke er slutten, og at introen øverst ikke får sin løsning i denne boken.


Dette er en oppvekstroman, hvor vi følger de to venninnene Elena og Lila fra de er 4-5 år gammel, til de er 16. Når de er små er det tydelig at den slemme Lila er den som leder an, mens den forsiktige Elena beundrer og ser opp til henne, og følger etter i alle sprellene hun finner på.

Vi er sør i Italia, i Napoli på 50-tallet, en by som fremdeles er preget av fattigdommen etter krigen. Selv om byen ligger ved havet, lever jentene så lokalt at de er ganske gamle før de får se havet for første gang. De opplever hverdagen som tøff, med grovt språk, avstraffing og brutalitet, mens familiene holder ved like sine feider, med nag og hevnaktige utfall.

Ferrante skildrer et Napoli på en fargerik måte, en føler virkelig at en er der, når bråk, smaker og lukter trenger seg på. Jentene er ganske så hardkokt når de leker i sin egen bakgård, men når de beveger seg ut i verden ser vi hvor naive de er, og min bekymring for dem stiger etterhvert som jeg leser.

En kan få bakoversveis av persongalleriet som er presentert fremst i boken, men det bød ikke på noen utfordring å bli kjent med alle sammen. På en elegant måte greide hun noen ganger å gi meg ett førsteinntrykk av en karakter, som jeg etter ytterligere hundre sider begynte å justere på. En genistrek som jeg frydet meg over.

Med ord henta frå i dag kjendest det som ho ikkje berre var flink til å seie ting på ein vakker måte, ho var i ferd med å utvikle ei gåve som eg allereie kjende til: Betre enn då ho var barn greip ho fatt i det som skjedde, og utan å vere kunstig klarte ho å gi det djupn; ho gav røynda ei ekstra kraft ved å sette ord på den, ho fylte den med energi. 

Romanen er absolutt velskrevet og vitner om god innsikt i både menneskesinnet og i miljøet romanen er satt i. Språket er lettlest og helt uten verbale unoter, og den nynorske oversettelsen fungerer, som sagt veldig godt. Skulle jeg satt fingeren på noe må jeg innrømme at jeg savnet en klar formening om hva romanen egentlig skulle handle om. Hun har gjort en formidabel jobb med å bygge opp stemninger og karakterer, men bygget opp mot hva? Det var bare helt mot slutten det gikk opp for meg at spørsmålet som forlagets intro presenterer ikke blir besvart i denne boken.

I tillegg til landets største aviser har bloggerne Artemisias verden og Minbokogmaleblogg har også skrevet om boken.

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2012/på norsk 2015
Sider: 405
Kilde: Leseeksemplar

9 kommentarer:

  1. Oh, skrev en kommentar fra mobilen her som forsvant ;( men ville su at d var artig å lese den fine omtalen din . Og at du fant ut at nynorsk fra Napoli kan funke . Takk for link :)

    SvarSlett
  2. Fin omtale, ser at den ligger ann til seksere i bokklubben osv.
    Tror ikke den kommer på min liste, men ha en fin helg!.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne romanen får vanvittige omtaler rundt omkring. Jeg var litt skuffet over progresjonen, men skjønte tegningen når jeg så at dette bare er en liten bit av verket. Jeg gleder meg til fortsettelsen :)

      Slett
  3. En stund skden jeg las boka, men har den inne i hodet enda. Ikke minst etter en tur til Sicilia, der vi fikk mange påminnelser om mafiaen. Napoli er vel byen på fastlandet som har størst påvirkning fra denne gjengen enda. Ser fram til å lese neste bok av Ferrante!

    SvarSlett
  4. Denne må jeg da se til å få lest! Jeg har det litt sånn at når mange skryter av en bok så har jeg ikke så lyst til å lese den fordi forventningene blir skrudd så høyt. Men jeg kan jo ikke la være heller :-)

    SvarSlett
  5. Fin og personlig omtale - ser du som jeg er litt forbeholden, jeg har lest de to første bøkene og vil nok lese de to siste også - men ser det er mange som er langt mer begeistret enn jeg er. Jeg linker til din omtale, Tine.

    SvarSlett
  6. Leser denne nå. Jeg fant plutselig ut at det er en venninne fra tidligere studier som har oversatt Ferrante til nynorsk, og da måtte jo bare kjøpe den. Italia er ukjent land for meg, men jeg elsker bøker som gir meg innsikt i fremmede kulturer og hvordan folk lever i andre land. Stort sett er det Latin Amerika og Kina som er på listen min, men nå har fascinasjonen av Italia startet - jeg liker å lese boken. Den fenger meg og skildringene av Napoli er fenomenal. Jeg forstår godt hvorfor Kristin (oversetteren) elsker Italia. Jeg har hørt henne beskrive Italia live, så dette er kjekt. Har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes enda, da jeg ikke er ferdig med å lese, men tror nok at jeg kommer til å kaste meg over de neste også. Drømmen om Italiatur er født :)

    SvarSlett
  7. Nå er jeg ferdig med den første boken. For en flott roman. Dette er en bok som må leses langsomt -nærleses. Det er spennende å bli kjent med Italia og karakterene i denne boken. Jeg ble oppmerksom på boken fordi jeg har studert sammen med Kristin Sørsdal (oversetteren), og da tenkte jeg at den må jeg lese. Litt usikker på hva jeg syntes i begynnelsen, men etterhvert som jeg kom inn i historien, ble det en opplevelse, og gleder meg til å ta fatt på bok to "Historia om det nye namnet".
    Jeg er bokmålsskriver som bor i "nynorskland", og jeg opplevde at det var en fryd å få god litteratur på nynorsk.

    SvarSlett
  8. Må være eit gigantisk sjølmål (er det det det "heitar"?) fra selfiegenerasjonen. Nå har man noe lesverdig og "spannande" på italiensk, og så skal man lese det på nynorsk? Hvis du ikke kan lese italiensk, er det bare å lære seg det! Jeg våger den påstand at hvis du er født i europeisk språkområde og ikke lærer deg å lese italiensk på fjorten dager, har du rett og slett dårlig språkøre. Så kutt ut leflingen med det provinsielle fjøsmålet, og lær et (slags) verdensspråk. Kjekt å ha er det også å ha når man skal på fylla i Toscana og lignende.

    SvarSlett